Nordmenn, Utlendinger og Merkelapper

Som du kjenner til har eg en datter, Solstråla-hun er vanvittig flink å skrive og eg ble glad da eg fikk lov å poste en heldag som burde stått til toppkarakter :) Hun holder på å avslutte 3.kl ved Sola Vid.Skole og er klar for Universitetet til høsten 
og flytter for seg selv :) 

Syns denne teksten passe fint i dagens samfunn og eg kjenner 

eg får klump i halsen når eg leser den, 

JA eg ER stolt av datteren vår :) 

*********

Hva er egentlig typisk norsk? De tingene jeg anser som typisk norsk er bunad, brunost og ostehøvel. For å være overfladisk kan jeg også si at det å være blond, ha generelt lyse trekk og blå øyne anser jeg også som typisk norsk, men det å være brun i huden med øyne som likner på to lakrispastiller er ikke norsk for meg. Vi er super redd for det som skiller seg fra normalen, det som skiller seg fra ”det norske.” Det er lett for oss å undervurdere våre nye landsmenn, tenke at de er verre enn det dem er, spesielt mennesker fra land som håndhever helt andre normer, regler og lover enn oss selv. Husker spesielt 22.Juli hvor halve den norske befolkning tenkte det var terrorangrep utført av islamister eller fremmedkrigere. Heldigvis var det bare en blek, for øvrig ikke særlig attraktiv middelaldrene nordmann. Han hadde sittet å planlagt dette uten at noen rundt ham la merke til det. Tipper de fleste fikk seg et sjokk da, når det hele kom frem at det var en lyshåret, snøhvit nordmann som hadde utført dette mot eget folkeslag. Som Rima Iraki nevner i begynnelsen av artikkelen sin så er vi flinke til å stemple andre med merkelapper, det gjorde vi også i dette tilfellet. Vi tenkte aldri at en norsk skulle finne på noe slikt, men dette måtte jo være noen utlendinger.

Merkelapper er en ganske så snodig sak, jeg ville kalt dem prislapper med varierende verdi. Vi stempler mennesker med et annet etnisk opphav enn oss selv som utlendinger, innvandrer og flerkulturell, enda dem er født og oppvokst rett nedi gata, i ditt eget nabolag. For en tid tilbake siden var det en stor diskrimineringssak i alle sosiale medier. Dette var en norsk-pakistaner som var ute på handletur, han skulle kjøpe seg en ny bil. Han gikk rundt og rundt hos bilforhandleren, han ble verken spurt om hjelp eller tatt hånd om på en annen måte. Tenk deg det, det kommer inn en sliten norsk-pakistaner med joggebukse i bilbutikken din, hvor du har biler fra femhundretusen og oppover, spør du da om han trenger hjelp? Vel, en person uten fordommer hadde kanskje det, men det skjedde ikke denne gangen. Etter en stund kom det en typisk velstående, selvgod Statoil mann, en type person som gikk med nesa i været, sleik laget med hårgele. En skikkelig klyse med fin dress, nypussa, svarte skinnsko og et blått slips. Sikkert en som stemte Høyre ved sist Stortingsvalg. Han fikk hjelp omtrent før han gikk inn. Poenget er at disse såkalte ”merkelappene” som vi setter på hverandre, fungerer på lik linje med prislapper.

Vi stempler prislapper på menneskene rundt oss, enten som luksuriøse råvarer eller typisk utgått på dato tilbudsvarer. Vi er alle varer i et butikksamfunn. Norsk-pakistaneren innså etter hvert at det ikke var hjelp å få så han gikk til bilforhandleren over gata. Der hadde de vanlig folkeskikk og det hele endte med at han handlet en bil til en sum av svimlende én million kroner. Han andre bilselgeren kan bli så lang i trynet han vil, for fordommer basert på etnisk opphav er like greit som Breiviks terroraksjon mot AUF på Utøya 22.Juli. 

”Altså, du blir ikkje norsk den dagen du endeleg kan vifte med det raude passet” lyder det fra Iraki. Et stykke papir kan vel ikke fortelle om du er norsk eller ikke, men det kan heller ikke andre mennesker. Du blir ikke en journalist av å vifte med ei avis ei heller en bil av å stå i garasjen, man blir heller ikke mer religiøs av å dra i kirken. Nå i nyere tid er det kommet nye pass, med forskjellige farger. Dette er for å understreke hvilken type landsmann du er når du kommer og hvilket grunnlag du har for å bli. Staten har begynt å sette mennesker i forskjellige båser. Når staten begynner å sette merkelapper på våre nye landsmenn, så kan vel vi slå tilbake med samme mynt og sette en merkelapp på dem? I så fall skulle det stått ”Fremmed hater” eller ”Hitlers tilhenger” med store, røde bokstaver og med en tydelig skrift i kursiv. Bare for å poengtere at nye pass med forskjellige farger som representerer forskjellige typer folk er ukult. 

Går Norge mot en ny nazi-periode? Går vi tilbake til dit vi kommer fra? Kanskje. Vi har alle fordommer, men ikke alle er rettet mot utenlandske mennesker. Vi dømmer også andre som er lik oss selv. Vi bestemmer selv hva vi anser som norsk, men alle er like mye verdt uansett opphav. Vi har jo fjortiser som griller seg i solarium for å bli brune, skal vi kalle dem for innvandrer eller utlending bare fordi de oppnår samme farge som en utenlandsk? Det gjør vi jo ikke, selv om det ser ut som de stupte i Nugatti før dem gikk hjemmefra. Skal vi kalle ”ganster guttene” som roper ”wallah” til vennene sine for flerkulturell? Vi gjør jo ikke det heller, så hvorfor er det sosialt akseptabelt å kalle mennesker som er fra et annet land for det? Jeg vet ikke jeg, men det er litt skummelt at det skjer. Vi skiller de norske fra de utenlandske, på lik linje med Hitler som skilte ”de ariske” fra ”de ikke-ariske.” Hvorfor? Fordi vi er redd for det fremmede. Vi anser det som en trussel mot det lille, trygge Norge. Vi er så forbanna opptatt av oss selv og at vi skal ha det bra, at vi egentlig driter i hvordan alle andre behandles. Enda vi kaller oss for et flerkulturelt land.

Flerkulturelt ja, hva vil det si? Det vil si at vi blander vår egen kultur med andres. Vi har en politikk som legger stor vekt på at våre kjære, nye landsmenn skal integreres i samfunnet vårt. Klarer vi det? Og hvis vi gjør, vil disse menneskene da bli norske? ”Integrering er ikkje det same som det å vere norsk” sier Iraki. Jeg velger å stille meg enig der. For som nevnt tidligere så kan ikke verken papir eller mennesker si om du er norsk eller ikke. Hver dag treffer vi forskjellige personer med forskjellige bakgrunner. Vi kan undre og dømme så mye vi vil, men vi vil aldri kunne si basert på det at dem er norske eller utenlandske.

Jeg selv er halvt norsk og halvt libaneser.  I alle år har jeg fått slengt forskjellige navn og siden jeg er et kjært barn, har jeg mange. Jeg er blitt kalt terrorist fordi jeg er fra Midtøsten, jeg har blitt kalt innvandrer og liknende. Jeg er født i Stavanger og oppvokst i Oslo, jeg føler meg norsk, jeg har norske venner og både snakker og skriver det norske språket flytende. Hvis noen spør hvor jeg er fra, ser jeg bare dumt på dem og sier; Norge vel? Å dømme noen før man kjenner dem og deres bakgrunn er ikke greit og jeg synes det er synd at samfunnet vårt har utviklet seg i feil retning.

 Jeg heter Amira Ali Najem og derfor vil jeg aldri bli like norsk som Kari Nordmann. 

Takk for at du tok deg tid til å lese, Del gjerne :)