Et annerledes blogginnlegg.

Dette vil bli et litt annerledes blogginnlegg, gjerne er langt også. Dette vil ikke bli like livlig som de andre innleggene fordi jeg er ikke vibbedille. For de som gjerne ikke leste mellom linjene i over er det ikke Vibbedille som sitter bak skjermen og trykker på tastaturet. Jeg heter Amira AKA Solstråla, min mors datter på 19 år. Jeg vil bruke denne muligheten til å fortelle litt om min mor, riktignok min beste venn. Hun vet ikke at dette er i ferd med å leses av deg, eller i det hele tatt at dette blir skrevet. Jeg føler hun fortjener en heftig klapp på skulderen for personen hun er, fordi hun ER fantastisk på alle områder. Hadde man spurt meg for 5 år siden om hvordan min mamma var, ville nok svaret vært annerledes enn det jeg svarer med hodet hevet idag. Min mor er ei dame av utseende og en enestående jente på innsiden, hun er en blanding av ung og eldre. Min mor er nemlig den beste i verden, ingen andre kan noen gang erstatte hennes rolle i mitt liv. Uansett hvor mange ganger jeg tenker at "nå skal jeg være uavhengig, jeg skal være min egen person" så springer jeg like fort tilbake til mamma. Hun er min mor, hun kan være streng, men hun er også min venn som gir meg råd. Min mor er en kvinne med flere yrker, hun er lege, sykepleier, psykolog, rådgiver og en badass venn i nøden. Jeg vet med hele mitt hjerte at hun hadde gått barfot til Kina for finne det jeg trengte om det var nødvendig, og det er selvfølgelig gjengjeldt. Grunnen til at jeg skriver det nå er fordi alle man er glad i fortjener en ekstra påminnelse i julen, og julen kan være vanskelig for mange. I min familie har vi laget et hjem, et hjem med mye kjærlighet og takknemlighet. Det er en stygg sannhet at mange setter mer pris på gaver enn folk rundt seg, i vår familie setter vi mer pris på menneskene og det vi deler, enn gavene. For meg står familien sterkest, gaver blir satt pris på, men kjærligheten som julen bringer slår alt. Så ja, min mor er min helt, min klippe i hverdagen og en mor som henne skal godt gjøres å finne. Mamma er ei dame med tæl, en dame som man sjelden ser gråte. Hun er sterk for oss alle og får alle rundt seg til å se på de fine tingene, på de tingene som betyr noe. Dette sier jeg ikke fordi hun er min mor, men fordi at alle rundt henne ser det også, det er sjelden noe som knekker henne, hun reiser seg stadig opp og kjemper videre!

Så til deg mamma: Takk for alt du har gjort og for alt du kommer til å gjøre, takk for alle fine stunder og litt mindre fine stunder. Du har gjort meg til en bedre person og jeg vet at dine grunnverdier sitter sterkt i min personlighet. Min fremtid har du formet og meg som person hadde ikke vært den samme uten deg. Takk for at du er du og at du alltid er der for oss alle. Ingen ord kan noen gang beskrive hvor mye du varmer med ditt smil, og din latter lever evig! Jeg elsker deg, mamma. Du er uerstattelig!

Så over til alle dere andre; fortell de som står deg nærmest hvor glad du er i dem! Alle fortjener det, smil litt ekstra til fremmede på gaten fordi du vet aldri hvordan ting står til, kanskje blir du den som gir dem det lille ekstra som skal til. Alle fortjener et smil eller et hei. (vi nordmenn er dårlige på det)

Start en samtale med noen fremmede, spør hvordan det går. Gjør en innsats og sett pris på alt du har og menneskene rundt deg.

HA EN RIKTIG GOD JUL MED NÆRE OG KJÆRE!