...og det eneste du ønsker er bare å springe, springe til du kjenner blodsmaken på tunga... Inderst inne vet du at du bare må la det stå til, men minner bringer frem en redsel du slettes ikkje har kontroll på, frykten for at gamle smerter skal rives opp igjen som et åpent sår...minner som for lengst var lukket bak lås og slå.....de presses ufrivillig mot overflaten......Angsten river deg opp innvendig, du vil så gjerne fortelle, men ordene vil bare ikkje ut,
de kan ikkje komme ut......det blir for tøft og åpent....
...frykten for hva det vil avdekke er skremmende....umennesklig.....
Det er så nært og konsekvensene for ikkje å gjennomføre kan bli fatale, men det er likevel så vanskelig.....Man vil ikkje såre noen, man vil skåne sine kjære for sannheten selv om det hadde vært befriende for dem å vite, ja for å kunne forstå hvorfor denne vanvittige fortvilelsen....
At andre skal bli såret er vanskelig, hva om man ikkje blir trodd? Hva da? Hva om man blir spyttet på og kalt en løgner? Det er så uvirkelig og sannheten så vanskelig.....det er lenge siden, men ting blir aldri glemt....til tider kommer det som en prosjektil gjennom mørket og skjærer deg
i hjertet.....et hjerte som aldri sluttet å blø...
Kanskje èn dag vil såret gro...?
Tusen Takk for at DU leste .... <3
Go`klem fra ei meget betenkt Vibbedille <3
I mangel på ord sender jeg over en stoooor klem.
SvarSlettJeg leste og ble også betenkt.
SvarSlettKan glede deg med det at jeg har strikka ei lekker lue, Allersmøssan som jeg fant mønster på hos deg. Den ble kjempefin.
Riktig god helg og klem fra Ingunn
<3
SvarSlettOrd er så fattige - så du får et stort kleeem
SvarSlettKjære kjære gode du. Mange ting er vanskelige, mange ting er faktisk så vanskelige at man rett og slett ikke har ord for det. Det eneste som kan hjelpe er å slippe djevelen ut i lyset. Det fordrer en trygg person å lesse det ut på, kanskje en nøytral person som ikke kjenner deg og din historie fra før eller din familie og venner. Skulle gjerne vært den trygge personen og forsøkt å hjelpe deg gjennom det tøffe. Din opplevelse er din egen, de som kaller deg en løgner gjør det oftest i ubevisst selvforsvar, fordi det blir for vondt og vanskelig å ta innover seg det du forteller. Skriv det ned og brenn arkene, kanskje det kan være med på å bearbeide det vonde?
SvarSlettVarm klem og varme tanker fra nattugla Merete
<3
SvarSlettSender en stor klem
SvarSlettNæmmen huffda. <3 Sender deg en stor klem. Vanskelig å si hva du skal gjøre, men hvis du hadde fått det ut av systemet på en måte, bearbeidet det,- så hadde du sikkert fått det bedre etterpå. Uansett,- lykke til med avgjørelsen. <3
SvarSlettI mangel på ord , sender deg gode tankar og ein varm klem !!!
SvarSlettIngen tvil om at du går og bærer på en stor bør, som det ville vært godt å få lettet litt på ........... Lykke til og en stor klem !
SvarSlett<3<3<3 Klemmer
SvarSlettStor klem.....
SvarSlettJeg støtter deg uansett, Vibeke.
SvarSlettVarm klem
God klem til deg, vibbedille <3 Setter utrolig stor pris på å følge bloggen din.Du klarer stort sett alltid å holde humøret opp,og jeg blir ofte i godt humør av å lese bloggen din.I dag traff den virkelig meg,og du skal vite at du ikke er alene om å ha tunge dager. Du lyser ofte opp mine tunge dager, og jeg håper at en klem fra meg hjelper deg også <3 Du er verdifull <3
SvarSlettVarme Klemmer til deg <3 <3 <3 <3
SvarSlettKjente meg godt igjen i det du skriver!!! <3 <3 <3 <3