Det å være SmertePasient er slettes ikkje populært!
Verken blant venner, famile
eller legestanden.
Det er slettes ikkje noe
man streber etter,
men man KAN kombinere det
med å være Livsnyter!
Den nære familien, da mener eg de man lever sammen med til daglig, de er vel de ENESTE som virkelig skjønner hva man sliter med. Ja for de ser deg hver dag 24/7 og de kjenner deg, ja for de kjente deg mest sannsynlig FØR du ble en kroniker.
Andre kroniker vil også ha forståelse for din situasjon,
men ALLE opplever likevel smerte på så forskjellig vis at det er nesten umulig å forklare hvordan en har det.
En av de viktigste tommelfinger reglene med å være kroniker
er å være EGO i forhold til egen smerte!
Dvs at man har veldig lett for å tenke;
"Men det er sååå mange som har det mye verre enn meg"
Ja det er sant, men hjelper DET deg da???
Blir DU bedre av det? NEI!
Derfor, når DU har vondt og vrir deg i smerte så er det DIN smerte
som opptar deg og de som står maktesløst å ser på, men det er alikevel noen som har det enda verre, men de kan jo ikkje hjelpe deg der og da, så hvorfor tenke på de? HYL ut din egen smerte
og ikkje tenk på de andre :)
Det var det faktisk en legen som fortalte til meg da eg sa de samme glosen om at det er så mange som har det verre......
"Hjelper det deg?" sa han
Andre familiemedlemmer, ja de som bor utenfor husstanden har OFTE veldig vanskelig for å skjønne deg, det er DE som kommer med alle de
banale gode rådene som å droppe medisinen for de gjør deg sløv slik at du ikkje orker å gjøre noe, kjøp deg joggesko og gå deg en tur. Spis ditt og datt da blir det bedre, slutt å ligg på sofaen, bli med ut å spis, ja for DET vil gjøre deg godt. Ja me har nok ALLE hørt ALLE frasene, ja mer enn èn gang. Det er greit de sikkert mener det godt, men når de så ser at situasjonen IKKJE endre seg etter
X antall år, ja da MÅ de jo skjønne at smertene du sliter med faktisk er reelle?
Me får alle slike ekle spørrende spørsmål når me først gjør noe;
"Å orker DU det?" Sist så ville du jo ikkje!
Det er nesten så du har lyst å snu på helen å gå å legge deg igjen.
De vet ikkje at du må SPARE på noe fra dagen før for i det hele tatt å orke det du klarer den ene dagen. Du må planlegge gjerne en uke i forveien HVIS det er noe du skal ut på, men det er ikkje sikkert du orker det alikevel når dagen kommer og du må NOK en gang melde avbud......Ja eg vet du kjenner deg igjen.....og når de rundt deg til slutt slutter å invitere deg med på ting
"Fordi hun kommer jo ikkje likevel", ja det er slettes
ingen god følelse-det beviser jo bare
at DE ikkje skjønner noen ting!
Eg syns du også skal ta å lese
DETTE - ja for hun forklarte det på en genuin måte :)
Legenstanden river seg i håret over oss kronikere, alle vet jo at leger, ja de fortrekker å helbrede pasientene sine.
Selvfølgelig gjør de jo det!
Det hadde eg også likt, trixet med å være en kroniker er å klare
å finne en lege som virkelig skjønner det!
Det er ikkje lett, men de finnes :)
Selv er eg skamheldig å har en slik lege, tror iallefall ikkje han er lei meg ennå hehe Han syns derimot at eg klager for lite hehe
Det verste er i grunnen når en NY innleggelse står for tur og hvis du da er SÅÅÅ uheldig at du må gjennom hele rulla som starter på legevakten!! Det er helt grusomt for oss som sliter med kroniske smerter hvor me selv VET hva som er årsaken. Det starter hos en turnuslege mest sannsynlig og de starter med denne skalaen ovenfor. Det er helt greit det, men det som gjør det vanskelig er
jo nettopp dette at ALLE har forskjellige smerteterskler!
Selv har eg veldig HØY!
Eg hatt 10`eren heldigvis "Bare" 2 ganger! Og det i løpet av 14 år!
En annen pasient hadde gjerne syns at det var en 10`er flere ganger.
De kan ikkje gradere alvorlighetsgraden uti fra dette,
DET er umulig-ergo må du gjennom HELE smelte av undersøkelser, prøver og tester for så å komme frem til det "vanlige" resultatet at du faktisk "bare" er totalt utslitt av å ha smerter 24/7 og trenger bare å få lindring.
Har selv vært innlagt hvor eg har fått "behandlig" for dette.
Dvs at du får god smertelindring slik at du kommer deg til hektene igjen, det er ikkje noe nytt som oppstår i kroppen, du er bare utslitt!
Etter noen slike runder og ofte i samarbeid med Smerteklikken kan man faktisk komme frem til en løsning som gjør at man KAN leve et godt liv med smerter :)
"Bank i bordet" det mener eg at mine leger
og eg har kommet frem til :)
MEN, det betyr ikkje at eg springer rundt og styrer med masse og har 1000 planer hver uke, neida, det betyr at eg har det ganske så godt med meg selv, med riktig medisin for meg kan eg få smertene ned på et "akseptabelt" nivå som får meg ut av senga og det gir meg muligheten til å NYTE hverdagen min :)
Med en slik lang erfaring som 14 år, ja da lærer man faktisk at det finnes viktigere ting enn flotte biler og en super karriere.
Bare det å sitte her i sofaen å strikke, skravle med ungene mine og høre de fortelle om alt som skjer DER UTE, ja det er helt FANTASTISK!
For å ikkje å snakke om dette nettet! Det er jo såååå gøy!
Mange GODE venner har eg fått og det er med på å dra meg ut av senga HVER dag, eg gleder meg som regel alltid til neste dag.
Det kan vær fordi strikketøyet er kjekt eller at ungene skal ut på noe kjekt. Små viktige ting, ja de gir faktisk den største gleden :)
EG er en selværklært LIVSNYTER og eg KOoOSER
meg omtrent hver dag!
Når eg ligger å vrir meg i smerter har eg bare ÈN tanke i hodet:
"Ååååå snart kan eg kose meg i kroken igjen"
"Ååååå snart kan eg kose meg i kroken igjen"
Store barn og STORE gleder :)
Idag er dette en av gledene mine! Nå går det unna ser du :)
Jr er hjemme i dag for han hadde magesjau i natt og er ganske sliten i dag. Derfor koser han seg på sin måte med en film på rommet som han kommer inn her
å deler innholdet med etter hvert hehe
Solstråla ringte nettopp og lurte på om eg kunne steke en biff(!!) til henne som hun kunne hente på vei til jobb.
Selv om eg ikkje "Liker" å lage mat fordi eg blir kvalm,
skal eg gjøre det med den største glede!
Hun trengte meg jo til det,
og det er godt å føle at NOEN trenger en :)
Derfor skal eg nå ta å rusle ut på kjøkkenet å få det gjort slik at det er klart til halv 3 når hun fyker videre på jobben :)
Flinke jenta vår :)
Håper DU også har en fin dag?
At formen er innen rekkevidde og at
du får nyte det du holder på med :)
"Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at man kan ha litt glede av det"
KOoOS deg masse
og NYT en fin tirsdag :)
Del gjerne :)
Go`klem fra ei glad og fornøyd Vibbedille :)
Følg meg gjerne på SnapChat; @vibbedille
Instagram: #vibbedille
17 kommentarer:
Du får sagt det du:) har nettopp ligget og vridd meg i smerte et par timer pga IBS'en som slår til når det minst passer. Nu er alt så meget bedre og jeg kan starte med det jeg egentlig skulle gjøre:)
Off ja det er et helvete når det står på, men det er DA man må klare å tenke at NÅ kan det jo bare bli bedre :)
Håper dagen bare blir bedre og bedre og at du kan slenge beina på poffen i kwell og kose deg :)
Go`klem til deg <3
Det er det som holder oss i gang, at det blir bedre:)
Kanskje været kommer bedre og sunhet kommer bedre, KLEM fra meg.
Herlig mønsteret og farger fra kofte...
så vakker. Hilsen til deg. Viola
Så godt skrevet. Jeg kjenner meg så igjen, og det å ha en usynlig kronisk sykdom kan være vanskelig i blant.
Takk for at du deler, og for kreativ inspirasjon i hverdagen :-)
Du er flink med smerte for flere enn deg selv.
Å, Vibeke, du er så herlig du!!!
Jeg har vondt av deg fordi du uforskyldt har blitt en smertepasient. Og mange kunne nok bli sure og tverre, og gi andre skylda for all elendigheten. Men så gleder du deg over livet, du, og får andre i godt humør.
Vi andre må nok skjerpe oss litt, hvis vi ber noen og de aldri kan komme. Det kan jo være en grunn til det.
Treffer jeg deg en gang, skal du få en stoooor klem av meg.
Og DU skal få en STOR en av meg Sylvia <3
Sterk lesing som har gitt meg mye å tenke på. Ønsker deg alt godt, og er så glad for at du fortsetter med bloggen din på tross av alt du har å stri med.
Du har satt ord på det mange av oss opplever. Det er som du sier viktig å nyte livet fordi om smertene rir kroppen. Har noen ganger vært så dårlig når jeg har vært ute på aktiviteter at jeg vært helt fortvilet. Har allikevel hatt glede av samværet med andre personer :)
Det var ikke meningen å være anonym Vibeke :-)
Det går fin vettu May-Lis :) Håper virkelig det går bra med deg nå etter operasjonen? Syns du er MER enn god eg :)
Hei igjen. Skrev et langt innleg til deg sist du nevnte på dette. jeg er helt enig med både deg og legen din. Hvem kan bestemme at en person har det verre enn en annen? Og det hjelper ingen å sammelikne seg med andre uansett om det gjelder vekt, utseende, helse eller økonomi bare for å ta noen eksempler. Det er bare du som lever ditt liv og kjenner hvordan du har det. Vi andre kan se det og kanskje forstå noe ( de av oss som ikke setter oss på sin høye hest og sier at det bare er å ta seg sammen...) men smerter og opplevelser er så subjektivt. Du kan hyle av smerter og hvem er jeg da til å si at ta deg sammen, det her er ikke vondt? Jeg kjenner ikke dine smerter, ikke du mine. Det blir tull å snakke om høy og lav smerteterskel fordi opplevelsen er subjektiv. Jeg synes det er ille at folk er så dømmende over andre. Fordi man ikke kan se det er ikke vedkommende syk. Hvem tror disse menneskene at de er? Gud? Det er mange sykdommer som ikke synes utenpå, både fysiske og psykiske og jeg mener folk kan ha såpass respekt for hverandre at man i hvertfall ikke gir uttrykk for hva man tenker.
Ellers er det jo et uttrykk som sier noe sånt som at det handler ikke om hvordan man har det men hvordan man tar det. Jeg opplever at du har tatt dine plager på en god måte, velger å gjøre det beste ut av det i stedet for å synke ned i selvmedlidenhet og skylde på alle andre. Ære være deg for det. Jeg koser meg med bloggen din( og du, man er ikke eldre enn man føler seg. Jeg er like gammel som deg og i fjor tok jeg opp ridning igjen etter mange år. Jeg har også fått høre at det er jeg for gammel til...). Fortsett som du stevner, vibeke, godt du har støtte i dine nærmeste, og faktisk fra en gjeng av oss mer eller mindre ukjente også. Ta frem de tankene når uforstående, uempatiske mennesker slenger teite kommentarer. Har litt problemer med å begrense meg ser jeg. Blir så provosert på dine og andre kronikeres vegne jeg...
Klem og hilsen fra nattugla merete
Takk for et ærlig, sterkt og viktig blogginnlegg! Jeg har ikke kroniske smerter, men som kronisk syk psykisk kan jeg kjenne meg igjen i en del av det du skriver. I hvert fall det som handler om hvordan andre mennesker ser på deg og situasjonen din. Og for ikke å snakke om alle de "gode" rådene...
Å finne lyspunkter, noe å glede seg til og kose seg med er en kunst. En livskunst, rett og slett! :)
Klem fra meg!
Du er nå herlig Nattugla! :) Koselig med lange fornuftige kommentarer-setter veldig pris på det :)
Og du, Line Kristine, om man er fysisk eller psykisk syk må man da ta utgangspunkt i det samme, VÆR EGO! Gjør som DU føler for og ikkje som andre mener! Stryk de vennene som ikkje gir deg noe positivt!
Det verste eg vet er personer som bare sitter å spyr ut eder å galle for da suges min energi rett ut! Ikkje misforstå for eg kan godt høre på andre siden problemer og komme med gode råd, men når man klager om og om igjen om det samme og ikkje tar til seg gode råd, eller i det minste prøver, ja da vet eg ikkje om eg syns syns i vedkomne :) Har nemligen en slik i min omgangskrets ser du hehe
KOS deg Line Kristin, gjøre dagene din så gode som DU kan, mer kan du egentlig ikkje gjøre :)
Go`klem ;)
Så godt skrevet.
Ønsker deg en god onsdag.
Ønsker deg en flott dag!
Legg inn en kommentar