Me har alle samme sett de, ja de ustelte, skitne tiggerene som sitter gatelangs med koppen sin! Det har blitt debatert
i det vide og det breie om de er svindlere og bare LURER til seg penger! At de etter endt "arbeidsdag" skreller av den fattige kostymen og setter seg inn i en splitter ny mercedes, sender pengene som hjelpsomme nordmenn har lagt
i koppen hjem slik at de kan bygge ferdig sin lukseriøse villa! Hver enkel får tro og ikkje minst MENE hva de vil!
Eg kan godt innrømme at eg ALDRI gir penger til de som tigger, ja om det er så er norske rusmisbrukere/uteliggere eller rumenske tiggere, der er eg KONSEKVENT!
Det bunner i at eg ikkje vil bidra til det evn misbruket de bedriver, MEN eg kan godt følge med de inn til bakeren
å betale for den maten og drikken de måtte ønske eller gi de tobakken min fra veske, UTEN problem :)
I går gjorde eg derimot noe annet!!
Denne damen på bildet over her har eg sett mange ganger det siste 8 mnd, ja HVER gang eg er i byen ser eg henne. Hun sitter på et lite teppe, smiler og hilser til alle som går forbi mens hun STRIKKER!
Hver gang eg har sett henne har eg tenk:
"Skal jammen ta med garn til henne!"
Hver gang har eg altså glemt det, men ikkje i går!
(Ja eg fikk lov å ta bilder av henne)
Dette er en unormalt STOR plastpose og den rommer noen og 40 nøster med Freestyle garn, Fritidsgarn og annet vanlig godt Ullgarn, alt er nye nøster. Dette er garn eg ikkje bruker så mye selv og da tenkte eg det kunne komme til nytte
på en fornuftig måte :)
Eg tok med meg posen i går da eg skulle til frisøren og dama er trofast hun, Jepp, for hun satt på samme sted som alle de andre gangene! Husker i vinter, Uff, hun satt der godt pakket inn i tjukke tepper, det sluddet, blåste og var rundt frysepunktet og hun STRIKKET!
Hun må jammen ha en vilje av stål!
Dette er ingen ung dame me snakker om heller!
Hun hadde faktisk et flott utvalg av det hun har strikket og alt var til salgs. Da eg kom bort til henne satte eg meg ned
og ga henne posen og hun takket og takket
mens tårene trillet, ga meg en skikkelig bjørneklem og kysset hendene min! Hun ville nesten ikkje slippe meg!
Om hun bygger villa i hjemlandet sitt eller bruker pengene på mat til familien sin er meg revnende likegyldig, vet du HVORFOR?? Jo fordi HUN har fortjent hver eneste krone!
HALLO!?? Hun sitter der å strikker, me andre tar betalt når me selger noe så hvorfor ikkje hun også?? Ingen som stiller spørsmål til hva me skal bruke pengene til, eller hva??
HUN er også BARE et menneske, ja slik som deg og meg!!
ALLE er nemligen ikkje like heldige å bor
og lever like godt som oss og det koster INGENTING
å hjelpe på den måten DU kan :)
Det føles iallefall GODT å gjerne ha hjulpet et annet menneske, om ikkje annet har hun iallefall nå MASSE herlig garn som kan gi henne mange koselige strikketimer,
selv om det er på gata....
KOS deg med det DU har
og vit å sett pris på det <3
Go`klem fra ei Takknemlig Vibbedille :)
8 kommentarer:
Det garnet kommer nok godt med:)
Flott gjort. Jeg gir heller ingenting når d gjelder penger, men har kjøpt mat og drikke.
Flott gjort. Jeg gir heller ingenting når d gjelder penger, men har kjøpt mat og drikke.
Godt jobba Vibbedille 😊
For et fantastisk innlegg – all ære til deg, Vibeke!
Se alt det flotte damen har laget, og hyggelig ser ho også ut til å være! Jeg håper virkelig at folk handler av henne, dette er jo ærlig arbeid. Tror så gjerne at ho ble lykkelig for den godteposen – hvilken strikkedame ville ikke det
Her i byen har vi en del tiggere, en av dem er Laura. Jeg er heller ikke så ofte i byen, men når jeg er der setter jeg meg alltid ned og snakker med henne. Ho er på alder med min eldste datter, og har sine barn boende hos moren i Moldova. Selv er ho hjemme bare ett par måneder i året, rundt juletider.
Da mitt eldste barnebarn var baby fikk ho se etter henne i vogna noen minutter, det var tårer av både savn og glede, hennes minste er ikke så mye eldre, og ho hadde ikke sett han på fire måneder.
Når 12-åringen min en sjelden gang er i byen på bibliotekbesøk eller annet med klassen sier ho alltid «hei» og vinker til Laura. Ho, men ingen av de andre barna…… Jeg har lært henne at folk er folk, og at det ikke finnes noen garanti for at ikke ho selv eller noen ho er glad i en dag kan være i en tilsvarende situasjon. Man skal faktisk vise respekt.
Når vi snakker om respekt, og omtanke. Du store min hvor mange rare mennesker som bor i byen min. En gang jeg satt og pratet med Laura kom en person og gav henne en bærepose med en del pålegg oppi. Vedkommende hadde visstnok ryddet i kjøleskapet, og ville at maten skulle komme til nytte. Personen forsvant like fort som h*n hadde kommet, og flaks var nok det. Da vi tittet i posen var det bla. hårete salami og grønn Norwegia. Arrrrgh, jeg kunne drept for mindre, og stakkars Laura satt med tårer i øynene. Noe av pålegget hadde gått ut på dato TO måneder tidligere…… HVA ER DET med folk? Kan de ikke gi noe brukbart så dr-t i det, SÅ enkelt! Gjett om jeg skrev et facebookinnlegg om det – men tror du noen turte å kommentere? Åh neida, kan de ikke snakke stygt om tiggerne så har de ikke noe å bidra med.
Et annet eksempel er de to butikkene jeg oftest handler i. De tilhører samme kjede, men der stopper likheten. Innehaveren av den ene butikken jager tiggere både fysisk og verbalt. Innehaveren av den andre butikken sørger for at den som står utenfor og tigger, og som oftest også selger blader, får i seg både tørt og vått i løpet av «arbeidsdagen». SÅ godt å se!
Og disse tiggerne har i alle fall ikke dyre, fine biler. De har gamle kassebiler som de bor i, på en rasteplass med do og renovasjon. De kommer sent på kvelden når badeplassen like ved er tømt for dagen for ikke å forstyrre allmennheten. Sikkert ikke lovlig å bo der over tid, men bedre det enn provisoriske og bortgjemte teltleirer i skogen – DA blir det forsøpling og rot.
Her om dagen var jeg forresten avstandsvitne til et barn som brutalt ble irettesatt av sin forelder. Det var litt tett med folk i byen, men denne lille var jo nærmest på bakkenivå så h*n oppdaget et menneske som satt på asfalten, og ville nok sjekke opp litt. Plutselig blir barnet rykket bort med et fast grep rundt armen mens forelderen nærmest skriker til h*n «DET der er en tigger, du må ikke finne på å gå bort til en sånn!» Jeg kjente at jeg ble varm av sinne – GRØSS, FOR en forelder! DET er et menneske, som deg og meg, og de kommer i alle varianter – som oss andre….
Ignorer gjerne, men gi ikke dritt, verken verbalt, i matform, eller på noe annet vis. Folk er folk! Og ikke lær opp barna til å se ned på andre, det er virkelig ikke smart!
Så ønsker jeg deg og familien din en fortsatt god aften, og en fin helg. Stå på Vibbedille!
Klem fra Margaretha i Moss
(måtte poste i to deler....)
Så flott !!
Jeg har tenkt som deg angående en dame som sitter og strikker og tigger.
Kanskje jeg skulle gi litt garn?
Evt. Noen pinner?
Jeg har jo mye mere enn jeg noen gang kommer til å bruke.
Innlegget ditt ga meg motivasjonen til å gjøre noe med det.
Da syns eg du skal gjøre det :)
Du kommer garantert til å få deg
en skikkelig god klem :)
Legg inn en kommentar