Bilde lånt fra Google
Man får alltid og veldig ofte høre;
Vær TAKKNEMLIG for det du har!
Eg er enig i det, men når det kommer til en spesiell ting som man ikkje kan være Takknemlig NOK for, ja så er det Foreldrene våre! Det er lett å tenke, Jaja,
og det er lett å ta de som en selvfølge!
Min pappa døde for 5 år siden, fy, men det har gått FORT!
Tenker ofte på den helga:
Eg snakket med pappa om fredagen, eg var forkjølet og fikk ikkje lov å komme på Hjerteavdelingen, men me avtale at ungene og eg skulle komme på søndagen og at me kunne sitte ute. Selv hadde eg nylig vært innlagt og gikk da med matsonde så formen var slettes ikkje på topp. Ikkje visste eg heller at pappa var så syk som han var, situasjonen var slik at eg hadde ikkje sett pappa på nesten et år.....
Natt til søndag ringte storebror
og fortalte at pappa var død.....
Hovedpulsåra i halsen hadde sprukket.....
han ble 75 år
Hvor mye tror du eg ikkje har angret på at eg bare gikk den fredagen og trosse "Forbudet"?? Hva hadde det egentlig å si når han likevel var så syk?
Men det var eg ikkje informert om....
Det gnager ganske mye.....har heller ikkje vært på graven siden begravelsen...
Nå er mamma 75, snart 76...
Det er ikkje alltid lett å være BARN, ja voksne barn!
Unge barn, ja tenåringer og de i 20 åra tenker nok ikkje som oss for foreldrene da vil jo alltid være der, men det er slettes ingen garanti selv om mor og far er i 40 åra.
Men når de nærmer seg 80, ja DA er det straks
litt mer usikkert...Sånn ER livet
Man kan ofte stønne bak ryggen på de gamle og riste på hodet i irritasjon! Man skjønner ikkje hvorfor de skal være sånn! Ja rett og slett litt tverre og vanskelige? Gjerne klager de mye? Kanskje sliter de enten fysisk eller psykisk,
eller begge deler? Hva vet me om HVA de tenker?
Kanskje de frykter sine siste år? Kanskje de ser på sine barnebarn og olderbarn og tenker:
"Det og det kommer eg aldri til å oppleve med dem!"
Dermed blir de leie seg sånn plutselig og me skjønner ingenting for der og da har man det så koselig!
Men prøv å sett deg inn i tankene på et eldre menneske
å TENK over hva du muligens hadde tenkt!
De kan ha mange triste tanker uten at
de klarer å forklare det....
Andre ganger stråler de av glede og eldre kan ofte være enkle å glede, ja en kaffikopp og en prat på formiddagen eller en koselig telefonsamtale er slettes ikkje vanskelig å få til, det koster oss lite, men det betyr så mye! Tenkt på det?
Ofte skyldes det på at man har det travelt, man skal ditt
og datt og DA har veldig ofte en mor eller far lett for å bli plassert bakerste i køen, ja for de forstår jo! Det er slettes ikkje sikkert de forstår, de bare finner seg i de fordi de føler ikkje de kan KREVE noe, de vil ikkje være til bry!
Men det de vil er bare å få et lite besøk, ja et par ganger
i uka :) Det hadde gjort en STOR forskjell om alle voksne bare hadde tenkt slik!
Eg SER det hver dag, ja at alt er så travelt, man har ikkje tid! TID til den som har oppdratt deg og i mange tilfeller ofret ALT for deg! Man MÅ og SKAL ta seg tid!
Ok, greit, kanskje den eldre ER vanskelig, sutrete og klaget det, men hva så? Hvor mye tror du ikkje din mor og far har tålt fra deg?? Tenk over det du! Det er ikkje lite ser du!
Så neste gang du sitter å klunker på mobilen din og har en pause i en travel hverdag, ta en telefon til din mor eller far
og slå av en prat!
Du ser det, èn dag er det faktisk for sent
og dagen KAN være i dag......
Del Gjerne <3
Go`klem fra ei TAKKNEMLIG Vibbedille :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar