Mine, Dine og Våre Barn

Har ved flere anledninger fått spørsmål om hvor mange søsken eg har siden eg ofte nevner mine nieser/nevøer

og grandtante barn, familien min består av mine, dine

og våre barn så du får henge med skal du få det med deg

Da mine foreldre giftet seg i 1969 hadde min far 4 barn og min mor hadde 2, i 1970 fikk de meg og eg hadde med ett 6 søsken-Eg var altså minstemann :)

Min far hadde 2 gutter, 1 jente og 1 jente som eg traff kun èn gang (Ja det skjedde sidesprang også på den tiden...) Da eg var liten var eg veldig knyttet til mine 2 brødre på min fars side,

de var heltene mine! Hekkan me gjorde mye sprell som eg husker med glede den dag i dag :)

De 2 jentene som min mor hadde bodde eg sammen med, mens ungene til min far bodde hos sin mor.

Eldste søsteren min på fars side var voksen og eg ble veldig tidlig tante til 2 gutter :)

Søstrene mine på min mors side er 5 og 10 år eldre enn meg, men eg var ca 12 år da eg fikk vite, eller fant ut at de 2 og eg ikkje hadde samme far. På et tidspunkt følte eg meg veldig ensom pga av dette, eg var liksom alene,

men likevel ikkje...

Hadde mye gøy samme med mine 2 søstre :)

Eg har alltid følt meg veldig ulik mine 2 søstre, men alltid følt eg har mer til felles med søsknene mine på min fars side

og det er også min yngste bror (han er 8 år eldre enn meg) som eg har hatt mest kontakt med opp gjennom årene. Etter at min far døde for 5 år siden syns eg det er "vanskelig" å være med min bror, han minner for mye om pappa og DET må eg gjøre noe med :) Savner han mye :) 

Mine 2 søstre på min mors side omgås eg mest fordi me har mer felles familie som tanter og søskenbarn og da det blir jo noen sammenkomster og bursdager gjennom tiden +

eg har veldig mye med nieser/nevøer å gjøre på den siden og nå også grandtante barn + datteren til min yngste bror som også har ei grandniese :) Mine nieser/nevøer

begynner nå å bli voksne :)

Som enebarn med såpass mange søsken syns eg egentlig det er ganske rotet! Eg var ganske ung da eg for meg selv bestemte at OM eg skulle få barn og bli skilt skulle eg IKKJE har barn med en evn mann nr 2! Ikkje fordi eg har hatt det vondt, overhodet ikkje, men det er ikkje å legge skjul på at det dukker opp (vonde) situasjoner til tider som kan være ganske såre pga en "splittet" familie.

For hvis rett skal være rett så har eg jo KUN halvsøsken

og ungene mine har kun halvtanter/onkler, noe eg forøvrig ALDRI har kalt mine søsken

Noe eg syns eg ganske skremmende i dagens samfunn er at veldig mange unge, ja unge tenåringer får barn, ja opp til flere barn også med flere partnere. Eg syns ikkje at man må/trenger understreke sin kjærlighet til

hver mann med et barn.....

Husk at dette er min "historie", mine erfaring

og mine meninger :)

Klem fra Vibbedille m/ en stor søskenflokk :)