søndag 3. april 2016

Strikking -En del av Behandlingen


Hvis du fjerner strikking og alt som hører til fra livet ditt
hva står du igjen med til deg selv? Hvorfor strikker du
og hva betyr strikking for nettopp deg?


"Bedriver du noen form for hobby"-
Ja det var det aller første spørsmålet eg fikk fra Smertepsykologen fra Haukeland Sykehus.

Etter noen skikkelig vanskelig år med tøffe tak hva gjelder egen helse sto eg igjen med en liv foran meg
fullt av sterke smerter....

"Ja, eg strikker", svarte eg
"Ok, da vil dette du nå skal gjennom blir så mye lettere", svarte smertepsykologen og smilte :)

Eg har egentlig strikket siden eg var liten, men det tok helt av i 2006 etter at eg kom til overflaten av mye dritt som eg hadde vært gjennom, de siste 5 årene tilbrakte eg mer eller mindre på sykehuset og gjennomgikk
flere kompliserte operasjoner

Tiden var inn for å begynne å LEVE litt igjen og strikkingen ble en helt naturlig del av dette. Strikkinga fikk plass
i "Boblen" eg plasserte meg i flere ganger i døgnet.
Dette var med på å utløse Endorfinene i kroppen og eg kjente at eg slappet av :) Det var som en skikkelig Lykkerus!

Humøret begynte å komme tilbake og GalgenHumor
ble en del av min hverdag, igjen kunne eg delta i mine barns hverdag-vel og merke for det meste fra sofakroken, men dog



Etter hvert ble eg inntrodusert for en helt ny verden; Internett!
Ja STRIKKING online! Det tok fullstendig av og det gikk ikkje lenge før eg fikk mange nye bekjentskap, eg boblet over av glede noe også mann og barn nøt godt av :)
Endorfinene ble utnyttet til det fulle!

Det var ikkje alltid så viktig HVA eg strikket bare eg strikket! Stua fyltes etter hvert opp av diverse kurver, ja for på nett var det også veldig enkelt å få tak i garn! hehe

Fant jo også fort ut at på nett, ja der florerte det av oppskrifter så eg måtte innføre "Turnus"-Strikking og det ble masse flotte gaver utav dette, eg var i ekstase og eg merket det på hele livet mitt! Joa, smertene var fullt og helt til stede, men eg taklet det på en helt ny måte-De var blitt til å leve med, ja så lenge eg fikk strikke og fikk i meg nødvendig medisin.

Eg hadde startet å leve det "Nye" livet mitt!
Et liv fult av "elektroniske" venner som hele tiden var til stedet og en kurv som alltid var full av de herligste nøster :)

Dette er nå blitt hele 10 år siden, og det har vært 10 flotte år! Tross i at smertene fortsatt er veldig til stede lever
eg et veldig RIKT og Godt liv :)

Opplevelsene har til tider stått i kø disse årene, i flere år arrangerte eg store Strikketreff med hjelp av gode venner
og mine nærmeste, var faktisk den første her
i landet som inviterte til STORT treff, dette ble en suksess
og endte like godt i at me et år satte Guinnes Rekord
i Strikking! Me slo rekorden til Oregon i USA :)



SÅ hva bruker DU strikkinga til?
Kos og Hygge er jo en selvfølge, men har du opplevd at det Hjelper deg på noen som helst måte?

Gjennom denne bloggen har eg blitt kjent med
VELDIG mange, ja bloggen er også 10 år i år,
første innlegg ble postet mai-06 :)

Det eg har opplevd er at veldig mange som strikker har en eller annen form for lidelse, veldig mangen er uføre.
Dvs det er slettes ikkje bare eg som har "oppdaget" at strikking HJELPER! Gjennom denne tiden har eg fått 100`vis av brev, mail og meldinger fra dere, mange letter sitt hjerte med sine plager, bekymringer og ikkje minst smerter.

Dette har vært med på å berike mitt liv som syk, eg har aldri følt meg alene og det har alltid vært "noen" der ute som visste hvordan eg har det, DET føles godt!

Noe som er fakta er at Kroniske Smertetilstander er et stort og økende problem i dagens samfunn, ja på lik linje med at psykiske plager og lidelser er økende også i veldig ung alder.

Eg skulle ØNSKE at ALLE som ikkje er klar over det burde få vite hvor viktig det er å sysselsette seg selv i en slik situasjon! Faren ved å havne i en vanskelig situasjon er at veldig mange lukker seg inne og tar avstand fra alt og alle.

Eg VET hvordan det er! Da eg ble ødelagt og etter hvert kronisk smertepasient m/helseplager var eg KUN 30 år
og småbarnsmamma - Eg følte jo at HELE livet mitt bare var en lang, ja Uendelig lang og mørk tunnel uten lyset i enden...

Eg så at det Nyetablerte DesignFirmaet mitt måtte avvikles og drømmer måtte legges på den øverste hylla,
ALT var bare trist.....

Helt til eg tok pinnene fatt for alvor i 2006 :)



TUSEN TAKK for at nettopp DU er en del av det
NYE livet mitt <3 Er OPPRIKTIG Gla`i deg <3





Del Gjerne  <3 





Go`klem fra ei meget Takknemlig Vibbedille :)

12 kommentarer:

Grill26 sa...

Jeg beundrer din evne til å være positiv til tross for dine plager. Det er ikke alle som ville ha tatt tak i situasjonen på samme måte. Jeg er nettopp begynt å følge bloggen din, og jeg synes det er en sann glede å få bli kjent med deg her inne☺ Stå på, og fortsett å spre glede og motivasjon til meg og andre som følger deg her inne.
Klem❤

Monica Gullesen Hansen sa...

Vi to har jo også 10 års jubileum om jeg tenker etter.
Du verden så mange meter garn vi har strikket siden da.

Kan trygt skrive under på at uten strikking og hekling,
hadde jeg klikka i vinkel for lenge siden.
Det beriker livet, gir avveksling og tanke om og på noe annet.
Kan virkelig ikke leve uten det.

Kos deg videre på den vakre kofta di. Fargene er bare helt nydelige.

Reidun sa...

Strikkinga har vært en "lifesaver" for meg og. Jeg har ikke hatt noe fysisk smerte,men mye motgang i livet.

Startet sånn smått å strikke høsten 2011, og i årene etterpå opplevde jeg mye vondt. Da var strikkinga god å ha,den hjalp meg å få tankene over på andre ting. Jeg har utviklet meg i takt med strikkeferdigheten mine og nå er jeg ikke redd for å møte utfordringer :)

Det er utrolig inspirerende å lese bloggen din :)

Anonym sa...

Jeg synes det er fint at du klarer å være så positiv alltid, til tross fir smerter.

Selv bruker jeg strikkingen som en ren hobby, og tenker alltid nytt prosjekt når jeg holder på med et. Det kan utløse at jeg stress-strikker isteden for å kose meg her og nå. Må bli ferdig, må jage på for mer strikking venter der fremme.

Hilde sa...

Strikken er den leeeengs varende dillen hos meg…..går aldri lei av det. Det å få være kreativ gjør noe med både kropp og sinn. Beundrer din optimisme og livsglede, og leser bloggen din med stor glede hver dag.
Og hvis jeg har total abstinens og ikke vet hva jeg skal strikke, så finner jeg så mange flotte tips i din. Tusen takk for at du er du!!

Ingunn Sættem sa...

Så fint å lese! Flott at strikkinga hjelper og gjør dagene bedre for deg! Strikking blir jo nesten mer enn en hobby, mer som en livsstil tenker jeg. Har fått mange nye venner med garn og pinner både via nettet og her lokalt.
Ser for meg at du har ordna deg med kaffe og bunding i kroken din nå. Jeg skal prøve å få ferdig et par pulsvarmere i kveld.

Riktig god søndagskveld fra Ingunn

Line Kristine sa...

Veldig godt skrevet! Vi er nok mange som kjenner oss igjen i dette, på forskjellige vis. Jeg for min del, er delvis uføretrygdet pga. blant annet angst. For meg er strikking noe jeg hviler med og noe jeg koser meg med. Det blir fine ting av det, ting som bl.a. blir til gaver til venner og kjente. Det er så koselig å gi en gave, gjerne uten noen spesiell annen grunn enn at jeg har lyst :) Og så gir det meg mestringsfølelse. Om det er tungt, jeg er langt nede og føler at jeg ikke får til stort, så får jeg i hvert fall til å strikke. Det er til stor glede og hjelp for meg!

ainaeh sa...

Strikking er i aller høyeste grad terapi. På mange måter. Strikking gjør at en glemmer mye smerter, kun på de verste dagene at jeg trenger ta smertestillende som jeg ønsker jeg slapp ta. Ja det er terapi både fysisk og psykisk. Nesten som en psykolog. Jeg har også fått spm om jeg har noe å gjøre. Å hadde jeg ikke hatt strikkinga trur jeg faktisk krg hadde blitt gal...

Å en annen ting jeg skulle ønske jeg hadde, er din evne til å se positivt på det meste. Beundringsverdig. Har jeg en seriøs drittdag - ja da passer jeg på å besøke Vibbedille. Da blir dagen så meget bedre :)

ainaeh sa...

Strikking er i aller høyeste grad terapi. På mange måter. Strikking gjør at en glemmer mye smerter, kun på de verste dagene at jeg trenger ta smertestillende som jeg ønsker jeg slapp ta. Ja det er terapi både fysisk og psykisk. Nesten som en psykolog. Jeg har også fått spm om jeg har noe å gjøre. Å hadde jeg ikke hatt strikkinga trur jeg faktisk krg hadde blitt gal...

Å en annen ting jeg skulle ønske jeg hadde, er din evne til å se positivt på det meste. Beundringsverdig. Har jeg en seriøs drittdag - ja da passer jeg på å besøke Vibbedille. Da blir dagen så meget bedre :)

Lisbeth, strikkemasker sa...

Flott innlegg på bloggen din! KJemeflott at strikking kan være så nyttig. Har en strikking med seg et sted, kommer en alltid i snakk med noen.
Selv bruker jeg strikking for å få brukt noe av det jeg tror er mine kreative anlegg. Har strikket siden 1974, med et 10 års oppghold pga trøblete skuldre.
Lykke til videre, alltid fint å se innleggene dine!

Grete Sophie Høvik Ulvang sa...

Veldig sant at strikking, eller annen hobby er viktig for livskvaliteten til oss mennesker. Det viser seg at strikkinga er brukt i mange år som terapi. Blant annet ble det brukt strikking som terapi for Britiske soldater etter 1 verdenskrig!! Det å kunne bruke flere sanser samtidig bidrar til å bearbeide traumer, samt får hjernen til å fokusere på andre ting: Strikking e SUPERT rett og slett !! :) Sjøl jobbe æ i full stilling, og studerer ved siden, så strikkinga for mæ e helt avgjørende for å slappe av i en hektisk hverdag :) Ha en super dag :)

Irene Dehli sa...

Flott innlegg!
Ville definitivt vært dårligere både fysisk og psykisk uten strikking.
Som kronisk smertepasient med utmattelse, er det ikke alltid jeg orker noe annet,men strikkepinnene er i gang det meste av tiden.