JA eg er streng!
Eller, når det kommer til enkelte ting,
ja DA er eg streng!
Jr er nå blitt 14 år og eg merker at grensene tøyes litt for hver dag, ja nesten hver time av og til og det ER skikkelig vanskelig å slippe taket....Ja det å innse at det er på tide at ungene får prøve og feile litt mer enn tidligere....
De vanskelige valgene, men NOEN ting firer eg IKKJE på!
Dette fikk Jr erfare på søndag og han likte det slettes ikkje! Akkurat da var eg nok den strengeste og sikkert litt den dummeste mamma`en i byn!
Jr kom inn i stua og sa som den mest naturlige ting;
"Du mamma, eg sykler ned til Sjøbadet,
"Du mamma, eg sykler ned til Sjøbadet,
for eg skal bade med Maxi"
"Javel", svarte eg, "hvem andre skal være med?"
"Nei, ingen", svarte Jr
Hmmmm eg trakk pusten dypt og spurte om de hadde tenkt
å gå uten noen voksen, ja det hadde de for de var jo 14 år
nå så det gikk fint. Ja det gjør det helt sikker,
men det er altså IKKJE aktuelt sa eg!
Jr så på meg og lurte på om eg var alvorlig! Jepp, når det kommer til sjø-bading-alene, DA er eg skikkelig ALVORLIG for det kommer ALDRI til å skje!
Jammen, mamma, me drukner jo ikkje for
me kan jo svømme!
Ja det sa sikker han/hun som druknet i fjor også
svarte eg......Jammen mamma.......
PLIIIIIIIS DÅ!
Nop, dette klarer du ikkje trosse gjennom svarte eg
og fortsatte med å si at eg kan bli med, eg kan sette meg et stykke unna på berget og strikke. På den måten kan eg holde et øye med dere uten å "Være med dere" -
Nei det var ikkje aktuelt......
Dessuten var det sikkert andre voksne der
som kunne passe på......
Forklarte han at når me var på stranden med han slik som tidligere, ja da satt ikkje med å passet på ALLE de andre barna, nei me hadde fokus på HAN og slik er det jo også med de foreldrene som er på Sjøbadet med sine barn
og de har mer enn nok med det.
Diskusjonen ente med at Jr smalt døra inn til rommet
og det ble ingen badetur.....
UPS! Selv mener eg at dette IKKJE var dumt av meg, for helt ærlig, hadde DU sendt din 14 år gamle tenåring ALENE ned til sjøen sammen med venner, greit at det er et "Basseng",
ja du kan se det HER men det er også mange som bader på utsiden og det er rett i havdypet. Anyway, man trenger ikkje gå på utsiden for å drukne.....Eg syns iallefall at barn alene har ingenting ved sjøen å gjøre, så da kan eg heller være verdens kjipeste og strengeste mamma :)
Av erfaring og av hva eg har sett så er det jo en kjennsgjerning at ungdom gjerne spesielt lar seg påvirke til
å gjøre noe de i utgangspunktet IKKJE føler seg trygge på.
Når da sjøen og havet er innvolvert er det ikkje plassen for slike utfordringer uten at noen passer på!
Var en del "gjenger" der i går og det gikk ganske
vilt for seg noen ganger...
I dag prøvde han seg igjen....da var de flere som skulle bade i Indre Havn og de kunne alle sammen passe på hverandre. Ja helt grei sa eg, men pappa og eg finner oss en benk
og sitter der å drikker kaffi og soler oss.
"Nei GLEMT det", var svaret
Kan i grunnen skjønne dette, han syns nok det er litt flaut
og eg husker selv den følelsen.
Eg gjeng med jenter og gutter som skulle bade og kose seg og så skulle me sitte der å *se* på.....
*Rister på hodet*
Men etter en stund så kom han da.....
....Da hadde han bestemt seg,
han ville til Sjøbadet sammen med oss!
Han hadde funnet ut at det visst nok var ganske ekkelt
å bade i havna, og DET er det! De skulle ha rensket
opp i de vannet for lenge siden for det er
ikkje appetittelig i det hele tatt!
Som du kan se HER så hadde me en
koselig ettermiddag i går :)
Jr og eg kan i grunnen snakke om alt og eg spurte om han var flau over oss at det var derfor han ikkje ville ha oss med, men nei det var han ikkje, det var mer det at
han hadde med foreldrene...
Da han kom fra trening i kveld var han blid som ei sol!
Faren til en kamerat hadde invitert han med til
Sjøbadet i dag! Dermed sykler de hjem til han etter skolen, skifter og drar sammen med FAREN!
Han fikk nemlig heller ikkje lov å gå alene!
Jr dro på skolen med svømmetøy
og en EXTRA god matpakke +
at eg ikkje er den strengeste mamma`en i byen lenger <3
Syns i grunnen flere foreldre bør være STRENGERE på det å sende ungene sine alene på bading! Enten om det er til havet, et vann eller for den slags skyld et basseng!
Det går ikkje en sommer UTEN at et ungt liv går tapt...
KOS deg og ha en
HERLIGE onsdag!
Muligens eg slenger meg litt på terrassen i dag :)
Go`klem fra ei Glad Vibbedille :)
8 kommentarer:
Jeg er SÅ enig. De får bare trasse og mene vi er det dummeste som finnes. Vi har ingen å miste. Selv de som kan svømme kan få kramper og dø i vannet.
Vi får heller passe på litt på avstand, som du sier.
Det gikk jo godt likevel. Håper han koser seg masse, selv om han sikkert er blå når han kommer opp ;o)
Vi er i samme båt der. I vann skjer ting på sekunder, det skjer like fort med både barn og voksne. Tror ikke folk er klar over hvor utmattende det er å være i kaldt vann. Fortsett å være streng du, så slipper vi hvertfall en drukningsulykke til
He he, mine er henholdsvis 29 og 26 nå, men har pubertetstiden friskt i minne. Syntes ikke du er streng jeg, har du sagt nei, så har du sagt nei. Bare husk å holde på det, gir du etter en gang, så blir det enda mer mas nestegang. Ringe og snakk med pappaen til kompisen kan være lurt. Da ser de at du kan sjekke dem opp og at det ikke er lett å finne på noe lureri.
Jeg tror at barn har veldig godt av og syntes det er trygt når de vet at foreldrene mener det de sier.
Så slutter man aldri å være forelder, det er en og enhalv uke siden jeg fikk en tlf på nnatten og måtte hente en gutt som var lei seg og ville hjem til mamma.
Dette er så vanskelig, og jeg er glad jeg er ferdig med den biten. Så er det det at det skal være en første gang for alt... det gjelder både det å bade alene, drikke sin første øl osv.
En slitsom tid, egentlig, og aaaallllle andre får jo lov.
Enkelte ting firer man ikke på.
Her var det aldri spørsmål om å gå ned å bade alene. Fjorden er skummel, stuping fra gammel dampskipsbrygge er ok, men fra fjellet med glatte føtter er ikke ok. Lett for å gli, slå hodet og så havne i vannet. Det var vår og naboens villkatt av en gutt veldig klar over, så her lød det alltid: "Kan ikke du bli med æææ så blir mamman min med også." Ja for vi voksne syntes ikke det var greit å bli med og sitt alene der. Utrolig mange som sendte barn ned i 6-8 års alder alene ned for å være på barnestranda iført redningsvest. Hvor havnet de da. Under en busk på vei ned. Og de barna stoppet ikke ved barne-stranda ( som heller ikke er trygg. Litt grus innerst, vaier i lufta for å markere hvor stranda slutter og det er rett ned)Nei disse gikk målbevist til dampskipsbygga og de stores plass. veldig flike til å være kranglete mot de store. Gjemte unna klær og håndklær til de i vannet. Måtte jo passe på det også. ( Veldig noro å ta kjesbylten til den i vannet og løpe) Smådyttet på de som skulle opp. Hadde en gjort rett hadde en buntet dem sammen , satt dem på en flåte og latt dem seile utpå der til noen gadd plukke dem opp. Og slike foreldre er ikke mottakelig om du legger det frem som kritikk av barnas oppførsel, bekymring for liv og helse eller hva du måtte ha å si som ikke stemmer med deres meninger. Vi endte opp med noen foreldre som alltid var på plass medført drikke og noe og bite på og et håndarbeid i bagen til de som syslet med likt. Vi var sosiale, fikk frisk luft og hygget oss. Og ungdommene våre var avslappa og trygge. Her snakker vi ikke om pingler eller mammadalter, men gutter og jenter som viste ansvar og ikke ønsket ulykker og bråk ved vannkanten. Dette holdt vi faktisk på med til de var 18 og bilførere og kjørte til mer egnede strender selv. Selv nå over 15 år senere ser disse tøffingene på dette som en herlig tid, med sol, stuping og noe god å spise på stranda. Ja det var herlige dager det...De så aldri på oss som barnepiker eller spioner de derimot ønsket oss selv om de passerte både 16 og 17 år. Samhold og trygghet.
Du vil nok føle litt på alderen han er i men det meste lar seg ordne ved samtaler når det er rolig. Ingen må si at nåtidens ungdommer ikke er flinke og fornuftige, men de må få vise det. Så flotte barn som du har kommer denne perioden til å gå lett. Du har jo Solstråla du kan alliere deg med, og hun er vel fremdeles helten hans.
Klem fra Liv
Oi da..... vi sender de alene på stranda etter at de er ferdige m 4klasse. Da har de hatt svømming en gsng i uka i hele 4kl. De har også livredning som en del av dette opplegget. Vi foreldre i klassen ble enige om dette. Stranda er langrunn og barnevenlig. Jeg må innrømme at jeg ofte endte på stranda sjøl på avstand. Gutten min er god svømmer og de passer på hverandre. Jeg stoler på han men er selvsagt urolig. Føler meg som en dårlig mor når jeg leser hva dere skriver ;) her er det ganske vanlig å slippe de alene på stranda fra endt 4 klasse
Du er da ingen dårlig mor for det om kjære deg! Men dette er noe eg selv ikkje hadde klart, du sier jo selv du er bekymret og endte opp på stranda selv så det sier jo det eg vil fremme at sjøen kan være farlig for barn alene (uansett alder) Det er i grunnen et element som selv en voksen kan ha problemerå hanske med om uhellet skulle være ute
Eg stoler på Jr også, men eg syns likevel at sjøen er et farlig og utrolig kjekt sted å være alene.
Hadde eg sendt Jr alene av en eller annen grunn så måtte han hatt vest på :) Det kan jo være en betryggende trygghet :)
Jeg fikk dra på stranda med venninner eller ned i elva fra jeg var 11-12 år og kunne svømme. Min mor kan ikke svømme og tåler dårlig sol, det kan jo ha vært noe av grunnen. Mine barn er vokst opp ved vannkanten men vi er jo alltid der. Dra på stranda alene har hittil ikke vært noe tema, så takk for innspill. Da kan vi være litt føre var her i huset:)
Min svigermor maser alltid om redningsvest, hun synes barna skal bruke det ved vannet selv om vi er der. Jeg mener at en redningsvest gir falsk trygghet ved bading. Om de faller og slår seg på steinene/svabergene beskytter ikke redningsvestene hodet, faller de videre ut i vannet da kan de fortsatt drukne. Tilstedeværelse er det beste:).
Merete
Legg inn en kommentar