Eg sendte et Brev til Kongen...

Bilder er lånt fra Dagbladet

Det dukker til stadighet opp spørsmål hvordan

og hvor eg traff Ali så her kommer en litt annen

vinkling på vår historie:

Eg traff Ali 29.september 1990 i Zurick da eg reiste ned som aupair. Me ble kjærester samme kwell.....

Nyttårsaften 1990 fridde han til meg og januar 1991 sluttet eg som aupair og flyttet inn på hybelen hans :) 

Men, gutten hadde jo fridd til meg så NÅ startet den VIRKELIG verden! Hverdagen og alvorets realitet traff oss fort. Me kunne ikkje bo i Sveits, eller EG kunne ikkje.

Eg ville KUN få opphold 11 mnd om gangen og måtte deretter ut i 3 mnd-FOR ET STYR! Arbeidstillatelse var utrolig vanskelig å få. Den eg hadde utgikk da eg sluttet som aupair for den fikk eg via Byrået eg jobbet for.

I Libanon var det fortsatt krig så DET

var slettes ikkje aktuelt....

Hjem til Norge??? Ååååå for ei papirmølle DET er da! Kjenner eg svetter på ryggen den dag i dag når eg tenker på det! Siden omtrent INGEN aksepterte Ali på dette tidspunktet var det vanskelig å spørre om hjelp hjemmenefra....

HVA gjør ei 20 år gammel forelsket jente da??

JOOODA, hun setter seg ned å skriver brev til Kong Olav!

Ja han bør jo vite HVA me kan gjøre. For meg var dette

det mest naturlige å gjøre.

Eg la ikkje 2 pinner i kors og fortalte ALT! Ja at forholdet vårt ikkje ble akseptert, men at me hadde BEGGE 2 truffet vår sjelvenn og store kjærlighet. Me var opptatt av å IKKJE gjøre noe feil! Det var slutt på at par kunne gifte seg i utlandet for så å komme til Norge og at alt gikk automatisk! Å jammen godt var det! Var mange unge jenter som ble "lurt" inn

i ekteskap av "Drømmemannen" for at han skulle få opphold 

Men anyway, eg skrev et langt brev, eg tror det var 7 håndskrevne sider!!! Brev ble sendt og me begynte øyeblikkelig å vente på svar.

Noen dagere senere, faktisk en lørdag lå me i senga

å Zappet på TV og PLUTSELIG dukket Den Norske Kongefamilien opp på Slottsbalkongen på en Italiensk Nyhetskanal og eg klappet i hendene og sa til Ali:

"DER er Kongen vår! HAN er det eg har sendt brev til!" 

Lite visste eg da at Kong Olav V var død.....

Det fikk eg senere vite da eg så avisene.....

(Skjønner nemligen ikkje italiensk!)

For det første var eg lei meg for dette, men så tenkte eg jo også på det LANGE koselige/alvorlige brevet som eg

sendte til han......ble ganske så fortvilet ja.....

Men tror du ikkje det, bare noen uker senere kom det svar fra Hans Majestet Kong Harald!

Det var et utrolig FLOTT brev hvor han skrev at han forstår situasjonen vår og han trodde på den store kjærligheten

og det var flott at me ville gifte oss. Han forklarte at han ikkje helt var satt inn en slik problemstilling, men at han hadde sendt brevet (og bildene) videre til rette instans som var UDI.

Brevet er signert H.M. Kong Harald

Du vette det at tårene rant på Ali og meg!

Nå var det bare å vente litt til!

Det gikk ikkje så veldig lenge før det dalte ned ei bunke med skjema som skulle fylles ut og returneres. Me kunne bare sende papirene og gifte oss om me ville det, det som det sto på OM Ali fikk opphold i Norge var hans egen vandel og ikkje minst arbeidsreferanser i Sveits

Det tok noen dager å fylle ut, eg måtte blant annet ha fødselattesten min fra Norge, måtte gå noen omveier da, men det ordnet seg. Me måtte søke Staten Zurich OM me

i det hele tatt fikk lov å gifte oss og DET tok jammen tid!

I mellomtiden ble eg mer eller mindre presset til å komme hjem til Norge....De hadde nå funnet ut at eg skulle gifte meg!

Me skulle EGENTLIG ha giftet oss 2.mai, men dette måtte da avlyses, noen som var SVINDYRT! Eg fikk kun 30 dager på

å returnere og hvis ikkje kunne me risikere at Ali sine Sveitsiske papirer ble inndratt fordi me "lekte" med Staten! 

Hjemme i Norge ble det brukt mange triks og formaninger,

Ali satt igjen i Sveits og visste ikkje om eg kom tilbake....HELDIGVIS hadde eg verdens beste venninne!

Hun kjøpte flybillett til meg og skysset meg til Sveits

igjen for som hun sa:

"Reis ned å se om det er dette du vil"

Kan aldri få takket henne NOK!

Var tilbake i Zurich i slutten av mai og da fikk me svar fra UDI

at nå var papirene til behandling og tiden det ville ta var

ca 3-6 mnd! UMENNESKELIG lenge der og da!

Me giftet oss 6.juni, eg returnerte etter et par uker for da var mine Oppholdspapirer i Sveits ferdig og Ali ble igjen

i Sveits for å vente på svar fra UDI! På det tidspunktet visste me IKKJE om Ali kunne komme.....

ALLEREDE i begynnelsen på august fikk han svar og han fikk opphold basert på Plettfri vandel og gode referanser. Dette blir gitt for 1 år om gangen.

Ali kom til Norge i slutten av august!!

Èn gang i året etter dette måtte papirene stemples hos Fremmedpolitiet, men vettu?

3 år etter at han kom til Norge fikk han brev i posten om at han var velkommen til å søke Norsk statsborgerskap!! ALLEREDE!! Vanligvis tok det 7 år på den tiden.

Bare et par måneder før Amira ble født i november 1995 fikk han passet sitt, under 1 år etter at han søkte! Det er faktisk en liten bragd og han kan absolutt være stolt!

Var ganske mange som fikk sjokk da hehe

Om 13 dager feirer med Sølvbryllup

og Eventyret er slettes ikkje over ennå.....

Eg tror ikkje på Kjærlighet ved første blikk,

men eg tror på EKTE kjærlig <3

Go`klem fra ei veldig fornøyd Kone :)