onsdag 2. september 2015

Han forandret Livet mitt med favnen Full av Hvite Roser!


Zurich/Sveits April-Mai-Juni 1991

Pappa var oppgitt i stemmen og den skalv da han fortsatte; "Eg tror det er best du bare kommer hjem, 
ja for freden sin skyld...." Var det noe eg var lei av å høre så var det alt eg skulle gjøre for "Freden sin skyld", men eg ble litt bekymret da han videre sa at han kom å hentet meg 
om eg ikkje reiste hjem......

Det ble noen tøffe dager for oss 2 nyforelskede, så mye usikkerhet, vielsen vår som var satt til den 2.mai måtte avlyses og det er neimen ikkje bare bare å gjøre i Sveits! 
Me måtte begge signere på at eg skulle komme tilbake innen 30 dager for at vielsen kunne gjennomføres.....Hvis ikkje ble det alvorlige følger.....Eg viste inderst i hjerte mitt at dette var noe eg ville, men samtidige burde eg lye pappa`en min....ikkje ofte eg opplevde at han satt 
foten ned hva gjaldt meg.....

Etter mye styr med frem og tilbake reiste eg hjem til Norge 
i slutten av april, Ali var fullstendig knust for hvis eg ikkje kom tilbake ville han bli utvist fra Sveits og sannsynligvis 
ikkje se meg igjen.....
Men EG visste hva eg måtte gjøre......

På Sola flyplass bare følgte eg køen på Grønt Lys i tollen, 
ja eg ofret liksom ikkje ei krone på gaver av noe slag 
og i ankomsthallen sto den nærmeste familien med flagg 
og blomster å ønsket meg "Velkommen Hjem"-velkommen hjem til HVA?? Eg bare gikk videre og ventet ved siden av bilen uten å si noe som helst-Ja eg var såret og så ulykkelig som eg aldri hadde vært.....
Det verste var jo at flertallet var i mot meg 
og mine ønsker/valg.....

Dagene som kom ble skikkelig tøffe, Ali ble ikkje nevnt av noen og fremtidsplanene mine ble lagt over hodet mitt, 
ja for ikkje å snakke om bak ryggen min.....eg sov med passet under puta hver natt....

Eneste stedet eg kunne gå var til den yngste storebroren min, han og svigerinna mi var virkelig gode å ha på 
den tiden, de tok ikkje parti med noen 
og mente eg burde følge hjertet.....
Eg hadde også en veldig god venninne på det tidspunktet 
og eg glemmer ALDRI hva hun gjorde:

Hun kom en søndags ettermiddag å hentet meg for å kjøre litt rundt omkring å snakke, på et tidspunkt stoppet hun utenfor SAS-Hotellet inni byen og ba meg vente litt for hun skulle bare hente noe. Etter en liten stund kom hun ut og holdt en konvolutt foran meg; "Elsker du Ali? Er du sikker på at det er HAN du vil leve resten av livet med?" "Ja", svarte eg uten tvil i stemmen. Hun ga meg konvolutten og sa: 
"Da reiser du på tirsdag og når du treffer han igjen 
følger du magefølelsen du får!" 
I konvolutten var det en ènveisFlybillett til Zurich.......
Herregud som eg grein! 
Snakk om å få lette på mye stress! 

Ja, det ble månalys uten sidestykka da eg kom hjem å ga klar beskjed om hva som skulle skje og at de hadde 1 dag på å bare godta det eller la være! Eg pakket og gjorde alt klart mens beskyldninger haglet og ukvemsord ble vekslet.....
Det var vondt, men eg måtte følge hjertet.....
selv om eg "bare" var 20...

Den siste "beskjeden" eg fikk før eg gikk for å ta bussen til Sola var at me var ikkje Velkomne hjem etterpå, 
ja helst ikkje til Stavanger en gang......

Det var en fryd å dale ned i flysetet og eg pustet lettet 
ut da dørene ble låste......
Eg var på vei hjem......


Ali kom mot meg med en diger bukett langstilka hvite rose 
og tårene rant på oss begge, eg hadde bestemt meg-
DETTE var mannen eg skulle tilbringe resten av livet med <3 

Den kwellen satte me på oss ringene og 8 dager senere giftet me oss i Zurich Staatshouse!





Om 10 mnd har me Sølvbryllup og den dagen skal feires på samme måte som bryllupet bare med 2 extra øyenstener rundt bordet <3 




"Så blir de stående disse tre:
Tro, Håp og Kjærlighet.
Men størst blant dem er Kjærligheten"

"Den som har Kjærlighet
kan unnvære mye annet"



Ali sin sjef overrasket oss med en Gave hjemme på hybelen! 
En flott orkideplante, 2 filthjerter som var fylt med 
babyklær til 2 små;
1 Rosa og 1 lyseblått antrekk-Skulle jo tro han var synsk!
+ en sjekk på hele 2.000 franc!!!
Det var en god startkapital den gang :) 


Etter nesten 25 år blir fortsatt de samme spørsmålene stilt, mange av de samme meningene holder "stand", men mye for freden sin skyld bare nikker og smiler me-Ting hadde nok garanter vært anderledes om eg giftet meg etnisk norskt,
men man kan ikkje motsi hjertet :) 

Man må ta VALG i livet på flere områder, noe kan få langvarige konsekvenser, men man må velge slik at man selv kan leve et Lykkelig Liv så får det heller være opp til de andre å respektere eller la vær :) Er iallefall sikker på at EG valgte riktig, den søndagen i mai for snart 25 år siden.......






Takk for at du leste-del gjerne :) 







Go`klem fra ei Veldig Lykkelig Vibbedille :) 

14 kommentarer:

Anne sa...

Får litt tårer her i øynene nå;) Kjærligheten er ikke alltid enkel men allikevel må man følge hjertet og ta en sjans. Det e jo du som skal leve livet ditt og ingen andre;) Tok selv noen vanskelige valg når jeg traff min mann for 14 år siden(Jeg var 20 år og forlovet med en annen da lynet plutselig slo ned hehe;) ) og har aldri angret på det, uansett kor vanskelig det var så hadde vi hverandre :)) Lykke til videre Vibeke

Fjordheim sa...

Så godt at du fulgte hjerte.
Kan tenke meg dine foreldre forandret mening etterhvert.
Når de bare ble kjent med din mann.
Er glad for at kjærligheten mellom dere fortsatt holder.
Kjenner jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått
lov til å dele livet med min mann i snart 31 år.
Ønsker deg en flott kveld :)

ainaeh sa...

❤ måtte flere følge hjertet og ikke andres meninger.

ainaeh sa...

❤ måtte flere følge hjertet og ikke andres meninger.

ainaeh sa...

❤ måtte flere følge hjertet og ikke andres meninger.

Liss sa...


For en fin historie <3
Ønsker dere lykke til videre!

Anne Elise sa...

Så flott du fulgte hjertet ditt! Ja, det var nok ikke lett når alle stritter i mot!!
Ja, ja, rart du skriver dette i dag!! Det er nemlig 43 år siden jeg som 18 åring gikk opp kirkegulvet sammen med min Leif!. 43 år har gått, 4 barn er det blitt og sannelig 11 barnebarn + et lite på gang.
Ingen hadde vel troen på oss heller, men , men.....
Lykke til videre med din familie!

Mona Charlotte Hansen sa...

Gratulerer med sølvbryllup, herlig at kjærligheten seiret ❤

Mona Charlotte Hansen sa...

Gratulerer med sølvbryllup, herlig at kjærligheten seiret ❤

Ingunn Sættem sa...

Det er verdt å kjempe for kjærligheten selv om det koster.
Lykke til videre!
Leste det forrige innlegget ditt tidligere i dag. Jammen har du mye garn....
Det ga meg en påminnelse om at jeg bør rydde i strikkaplaggene mine. Det jeg ikke bruker bør jo vekk selv om det er aldri så fint.
Kanskje i morgen?

I kveld skal jeg strikke sokker.

Ønsker deg en fin onsdagskveld!

Klem

Sylvia sa...

Størst av alt er jo kjærligheten!!!
Og magefølelsen tar aldri feil.
Dere er to herlige mennesker.
Lykke til med de neste 25 år, Vibeke.
Klem

Anonym sa...

Helt klart at du gjorde rett valg den gangen!!
Jammen tøft gjort av deg også-å trosse slekta var nok ikke lett. Håper dere alle har god kontakt nå♡LK

Vibbedille sa...

Takk for mange fine ord <3

Min pappa hadde aldri i mot dette og var på min siden heldigvis, men det var ikkje lett å sette sine egne foreldre opp mot hverandre.

resten av slekta var fordelt på et stort og et lite parti.....Heldigvis er det kommet nye mennesker inn i slekta etter hvert som ikkje har problemer med vår lille familie.

Hadde eg visst hva eg gikk til hadde eg uansett gjort det samme en gang til og det var bare tilfeldigheter som fikk meg til Sveits i utgangspunktet så dette var nok skjebnen på høyt plan :)

Anonym sa...

Når jeg ser/ leser om ungene deres er jeg 100 % sikker på at dere tok det rette valget :)

Ha en strålende helg :)

Klem
Kjerstin